Tre søsken tilbake

Jeg har tidligere skrevet om både triste og glade saker. Nå kommer enda en variant med ganske trist innhold. I hvert fall for oss tre som sitter igjen og noen flere enn bare oss også. Familien vår ble nemlig redusert til tre stykker her i desember sist år. Den siste av våre foreldre sovnet stille inn etter kun kort tids sykdom, og dermed var familien vår redusert fra fem til tre på litt under seks år. De siste skjedde ganske raskt – det var kun litt over tre måneders sykdom før det hele var slutt.

Tallet tre dukker stadig opp

Tallet tre dukker stadig opp

Vi er tre stykker som da er igjen etter våre foreldre, men tre tallet dukker også opp i flere sammenhenger i samme situasjon. Den siste som gikk bort var vår far, mens han var en av fem søsken på sin side. Hans bror har gått bort for mange år siden og nå altså min eller vår far som gikk bort. Dermed er det tre søsken igjen i den familien også. Forunderlig dette med dette tre tallet som dukker opp slik i veldig mange sammenhenger!

Kort fortalt

Kort fortalt

Far har vært en forholdsvis frisk man med en grei helse opp gjennom alle år. Selvfølgelig har han hatt enkelt ting som har «angrepet» han også, men ingenting omtrent som ikke har forsvunnet igjen like fort som det kom. Jo han hadde noen små symptomer på et hjerteinfarkt her for mange år siden, men som nevnt så forsvant ting igjen før det fikk tak i han. Men denne gangen ble han dessverre hardt angrepet av kreft. Datoen han fikk beskjed var den 21 august, og tre måneder og tre uker senere så sovnet han stille inn på sykehuset. Det gikk så alt for fort. Hvil i fred pappa! Om vi skal lete etter noe positivt i denne triste hendelsen og perioden for oss, så må det være at vår far aldri hadde noen smerter fysisk. Hvordan han hadde det psykisk kan vi bare forestille oss, for han snakket aldri noe om dette. Men vi vet jo ut fra hva leger og spesialister har fortalt oss både mens det hele stod på og også i etterkant – pappa hadde aldri smerter så han led og hadde det vondt! Det er en veldig god tanke og ta med seg i en sørlig ettertid for oss tre gjenværende og alle de nærmeste av hans tre søsken også.

«Det lysner»

Heldigvis så går «alt så meget bedre» i flere andre sammenhenger for meg nå om dagen. Det er flere triste saker som har snudd og det er et «stort lys i den mørke tunellen» å skimte der fremme. Mange av de sykdoms problemer jeg hadde er redusert til et minimum, og helsen føles mye bedre ut. Frisk blir jeg nok dessverre aldri igjen, men det er på et nivå nå så det er ikke noe problem å leve med dette. Jeg skal ikke utbrodere disse problemene, men det føles godt å snakke litt om det på denne måten. Håper det ikke blir for kjedelig for dere som leser her. Ha en fin dag, uke, måned og et år videre. Kommer tilbake med flere ting om en stund!