Privat

Når man sitter og skal skrive om tre ting som skjer og det skal være litt tradisjon at slike ting skjer så flyr det mange tanker gjennom hodet. Ikke alt gjør seg å feste på papir og offentliggjøre. Og etter å ha skrevet om en del forskjellige ting så blir det vanskeligere og vanskeligere å finne nye ting å skrive om. Og der er jeg nå. Aner faktisk ikke helt hva jeg skal skrive om i denne artikkelen. Bortsett fra en liten men veldig betydelig sak da. Vi er tre søsken i familien!

Familien

Men det er kanskje noe av det aller viktigste man har her i livet – familien sin. Og det at vi er tre søsken er jo noe som passer inn her da. Men det å være alene og eldst mot to yngre søstre er vel også litt spesielt. I mange situasjoner får man litt fordeler fordi man er eldst, men ikke alltid like lett å overbevise to yngre søstre at slik er det bare. Dette var vel greit i de første årene, men etter hvert som vi alle tre vokste opp og forsto mer og mer av alt, så var det ikke like enkelt med fordeler. Ei heller for de som eventuelt ga disse fordelene.

Ungdommen

Selv om vi var tre søsken hvorav jeg var eneste gutt, så skal jeg innrømme at vi har klart oss ganske bra. Og uten alt for mange krangler av nevneverdig art. Noen krangler har det vært selvfølgelig, men ikke mer enn at det har løst seg ganske snart og vi har vært venner igjen. Jeg tror ikke hverken mamma eller pappa heller har hatt alt for store problemer med oss på denne måten. He he he (Håper ikke pappa leser dette noen gang og fatter at det er meg og han jeg skriver om.)

Etter hvert fikk vi en del av de samme interessene faktisk og på den måten ble ting sikkert noe enklere for våre foreldre. Vi har alle tre aktive i skolekorpset. Og begge våre foreldre ble også meget aktive i en lang periode der. Så faktisk var vi alle fem aktive med samme interesse. Vi tre ungene spilte i korpset og var aktive der, mens våre foreldre var aktive på leder siden. En herlig tid i omtrent hele oppveksten faktisk.

Skolekorpset

Som nevnt som var vi alle tre søsknene engasjert i skolekorpset fra vi var ganske unge og helt frem til vi ikke fikk lov å være medlemmer lenger ved skoleårets slutt det året man fylte 18 år. Mine to søstre spilte henholdsvis klarinett og trombone. Mens jeg selv hadde min opplæring på klarinett, fortsatte på bassklarinett og avsluttet på barytonsaksofon. Der dukket det jammen opp en trio (tre)som jeg ikke hadde tenkt på. Det bare beviser litt av hva jeg nevnte i en tidligere artikkel at dette med tre ting dukker opp oftere enn man er klar over.

Nå skal jeg innrømme at jeg etter skolekorps tiden også har handtert et fjerde instrument – en altsaksofon. Alle fire instrumentene har sin sjarm og er fantastiske instrumenter.